Kjemp eller flykt
- Forklaringen ligger i en tidsalder da mennesker levde som jegere og samlere. Hjernen vår har ikke utviklet seg særlig mye siden den gang. Stress er en naturlig reaksjon på situasjoner som oppleves som utfordrende eller truende, og setter kroppen vår i en «fight or flight»-modus som kan være nyttig, sier Kari-Elise Frøystad Veddegjærde, overlege i psykiatri ved Ålesund sykehus.
- I denne tilstanden frigjør kroppen hormoner som adrenalin og kortisol. I riktige doser kan de gjøre oss mer oppmerksomme. Men lever vi med høyt stress over lange perioder, begynner ting å ta en negativ vending, forklarer hun.
- Et forhøyet nivå av stresshormoner over tid er giftig for deler av hjernen, spesielt hippocampus. Vi kan merke det gjennom at det blir vanskeligere å konsentrere seg, eller at hukommelsen blir dårligere. Mange kan også oppleve fysiske symptomer som hjertebank, overfladisk pust, ømme muskler, rygg og skuldre, sier Veddegjærde.
Dette øker risikoen for sykdommer som hjertesykdommer og diabetes. I tillegg til de fysiske effektene, kan stress også påvirke vårt mentale velvære. Det kan føre til mangel på konsentrasjon og gjøre at vi tar dårligere beslutninger, noe som igjen kan føre til problemer på jobb eller skole. Det kan også føre til mer irritabilitet, nedstemthet og fortvilelse.
